spesifikasjonen omfatter alle stedsnavn som inngår i Sentralt stedsnavnregister - SSR2
Dokumentasjonen "bok"
Navn på forfatter(e).
forfatter
Tekst eller tall som kan gjøre det lettere å finne referansen i boka. Eksempel på dette er "Fyrnummer" i Norsk Fyrliste.
referansetekst
International Standard Book Number. Feltet er opsjonelt ettersom det i stedsnavnsammenheng vil være aktuelt å registrere gamle bøker som ikke har ISBN-nummer.
isbn
Tittelen på boka.
tittel
Navn eller nummer på utgaven. Vanligvis vil jo dette være et tall, men vi bør ta høyde for at det kan komme "utgave 2c" eller lignende.
utgave
Årstall for bokutgivelsen. Brukes for å gi skrivemåtestatusdato.
utgivelsesår
Sidetallet i boka.
side
"OffentligDokument" er offentlig bruk som gir grunnlag for å sette en skrivemåte som "Godkjent".
Hva slags dokument det er gis ved hjelp av kodelista "DokumenttypeKode". Der kan "Bok" bla annet være matrikler.
Kildedokument er dokumentasjon på skrivemåten som ikke kan anses som offentlig dokumentasjon, eller informasjon fra offentlige registre hvor dato for registreringen mangler. Skrivemåter som kun er dokumentert med Kildedokument kan således kun få skrivemåtestatusen Ubehandlet. Eksempler er brev, telegram, ny matrikkel, GAB…
Dato for publikasjon av dokumentet.
dokumentdato
Beskrivelse som identifiserer dokumentet.
beskrivelse
Kodeliste som angir hva slags offentlig dokument det er.
dokumenttype
Består av År- og saksnummer.
Saksnummer for vedtak/samlevedtak.
saksnummer
Årstall for vedtaket
år
I Lov om stadnamn §15 andre ledd står det at registeret skal inneholde opplysninger om skrivemåtenes status (vedtatt, godkjent, avslått,…). Grunnlaget for skrivemåtestatusene er d<i>okumentasjon</i>, som kan være o<i>ffentlig bruk</i> og/eller <i>kilde</i>.
Ja, dersom dette kartet utgitt av det offentlige, og er dermed bestemmende for skrivemåtestatus.
"OffentligBruk" er dokumentasjon på at skrivemåten er eller har vært i offentlig bruk, og om den skal brukes eller ikke (vedtak/avslag).
Offentlig bruk kan være kartprodukter eller offentlige dokument (gammel matrikkel, brev, vedtak osv.).
Nei, dersom <b>Kilde</b> brukes for å gi dokumentasjon for skrivemåten når kilden ikke er offentlig bruk. Kilder kan ikke gi statusene vedtatt, avslått, godkjent, vedtatt/avslått navneledd. Kilder kan også brukes for foreslåtte skrivemåter i en navnesak.
offentligBruk
Dato for første registrering.
registreringsdato
Dato for siste oppdatering.
oppdateringsdato
Dokumentasjon som beskriver klagesaken
Referanse til klagen i saksarkivet (for eksempel Arken).
arkivreferanse
Her kommer nytt notat.
dokument
Dato for når klagen er mottatt.
klagedato
Kort tekst som oppsummerer klagen.
kortBeskrivelse
Dokumentasjonen som beskriver samlevedtaket
Referanse til dokumentet i saksarkivet (for eksempel Arken). Kan være flere fordi det kan være aktuellt å legge inn tilrådninga.
arkivreferanse
Henvisning til dokument knyttet til samlevedtaket.
dokument
Arkivløpenummer for samlevedtak.
arkivløpenummer
En kort beskivelse av samlevedtaket.
kortBeskrivelse
Et samlevedtak som er utgått, skal ikke sjekkes mot.
utgått
Dato for når vedtaket ble fattet.
vedtaksdato
Navnet på hvem som har vedtatt skrivemåten, for eksempel Bærum kommune. Dette er for å tydeliggjøre hvem som var vedtaksmyndighet på gjeldende tidspunkt, mens Sted::Vedtaksmyndighettype kun angir "kommune". Dette vil være nyttig i forbindelse med kommunesammenslåinger, endring av vedtaksmyndighet osv.
vedtattAv
Vedtaksområde kan ikke være påkrevd for et samlevedtak med tanke på konvertering av innholdet i dagens SSR.
vedtaksområde
Dokumentasjonen som beskriver vedtaket.
Referanse til saksarkivet (for eksempel Arken). Kan være flere fordi det kan være aktuellt å legge inn tilrådninga.
arkivreferanse
Henvisning til dokument knyttet til vedtaket.
dokument
Arkivløpenummer for samlevedtak.
arkivløpenummer
En kort beskivelse av vedtaket.
kortBeskrivelse
Dato for når vedtaket ble fattet.
vedtaksdato
Navnet på hvem som har vedtatt skrivemåten, for eksempel Bærum kommune. Dette er for å tydeliggjøre hvem som var vedtaksmyndighet på gjeldende tidspunkt, mens Sted::Vedtaksmyndighettype kun angir "kommune". Dette vil være nyttig i forbindelse med kommunesammenslåinger, endring av vedtaksmyndighet osv.
vedtattAv
Typen dokumentasjoner for skrivemåten
Typen dokumentasjoner for skrivemåten
Offentlig dokument i form av brev, kunngjøringer o.l. eller offentlig notat.
Dokumentasjon i form av registrering eller bruk i en database.
Dokumentasjonen er at skrivemåten var brukt i GAB.
Dokumentert brukt i en historisk matrikkel, som for eksempel 1950-utkastet.
Kartdatasett som for eksempel norge 50k kartdata eller FKB. Dette er ikke dokumentasjon på bruk av skrivemåten før 1/7/1991.
Dagens matrikkel.
Arkiv hos UiO (se http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=93&tabid=1383).
Vegskilt produsert av vegmyndigheten. Skilt som f.eks. viser hvilken bygd, tunnel, bru man kjører inn i. Dokumenttypen omfatter også adresseskilt.
<font color="#0f0f0f">De originale protokollene hvor navnene var ført inn i en norsk og svensk språkdrakt i en nummermessig liste. Denne nummereringen går igjen i de offisielle listene som ligger registrert både i grensearkivet og i de geodetiske arkivene siden dette også er innmålte offisielle riksgrensevarder.</font>
SSR
abstrakt objekttype som bærer sentrale egenskaper som er anbefalt for bruk i produktspesifikasjoner.
Merknad: Disse egenskapene skal derfor ikke modelleres inn i fagområdemodeller.
unik identifikasjon av et objekt
IDENT
dato for siste endring på objektetdataene
Merknad:
Oppdateringsdato kan være forskjellig fra Datafangsdato ved at data som er registrert kan bufres en kortere eller lengre periode før disse legges inn i datasystemet (databasen).
OPPDATERINGSDATO
validFrom: Tidspunktet når objektet oppstod i den virkelige verden
GYLDIGFRA
validTo: Tidspunktet når objektet opphørte å eksistere i den virkelige verden
GYLDIGTIL
nummerering av fylker i henhold til Statistisk sentralbyrå sin offisielle liste
Merknad:
Det presiseres at fylkesnummer alltid skal ha 2 sifre, dvs. eventuelt med ledende null. Fylkesnummer benyttes for kopling mot en rekke andre registre som også benytter 2 sifre.
FYLKESNR
nummerering av fylker i henhold til Statistisk sentralbyrå sin offisielle liste
Merknad:
Det presiseres at fylkesnummer alltid skal ha 2 sifre, dvs. eventuelt med ledende null. Fylkesnummer benyttes for kopling mot en rekke andre registre som også benytter 2 sifre.
FYLKESNR
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Bergen (utgått)
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms - Romsa
Finnmark - Finnmárku
Svalbard
Jan Mayen
Kontinentalsokkelen
Identification: Unik identifikasjon av et objekt i et datasett, forvaltet av den ansvarlige produsent/forvalter, og kan benyttes av eksterne applikasjoner som stabil referanse til objektet.
Merknad 1: Denne objektidentifikasjonen må ikke forveksles med en tematisk objektidentifikasjon, slik som f.eks bygningsnummer.
Merknad 2: Denne unike identifikatoren vil ikke endres i løpet av objektets levetid, og ikke gjenbrukes i andre objekt.
IDENT
localId: lokal identifikator av et objekt
Merknad: Det er dataleverendørens ansvar å sørge for at den lokale identifikatoren er unik innenfor navnerommet.
LOKALID
namespace: navnerom som unikt identifiserer datakilden til et objekt, anbefales å være en http-URI
Eksempel: http://data.geonorge.no/SentraltStedsnavnsregister/1.0
Merknad : Verdien for nanverom vil eies av den dataprodusent som har ansvar for de unike identifikatorene og må være registrert i data.geonorge.no eller data.norge.no
NAVNEROM
versionId: identifikasjon av en spesiell versjon av et geografisk objekt (instans)
VERSJONID
Brukes for å registrere bruk av skrivemåten på et kart som er utgitt av en offentlig etat, og dermed kan være dokumentasjon av offentlig bruk før 1/7/1991 (datogrensa for skrivemåtestatusen "Godkjent").
Skrivemåtens posisjon/plassering på kartbladet.
Kartbladnummer/id for gjeldende KildeType.
kartblad
Hvilken serie kartproduktet tilhører.
produktkode
Skann av denne utgaven av kartbladet.
skann
Årstall for utgivelse av kartproduktet.
utgivelsesår
Hvem som har produsert kartet.
utgiver
type kartprodukt
type kartprodukt
Kommunale adressekart.
Kart i målesokk 1:200 000 produsert fra 1826, 48 kartblad i serien.
Kart over norske bosettinger fra folketellingen i 1980 i målestokk 1:250 000.
By- og adressekart som er utgitt av kommunen.
Båtsportkart utgitt av Statens kartverk, i hovedsak i målestokk 1:50000
Het "Fisk.kart 1:700 000-1:800 000" i SSR, kart fra Kartverkets sjødivisjon.
Kart over fylker i målestokk 1:80 000-1:250000 utgitt av Kartverket.
Eldre kart som gjengir 1 gradteig produsert fra 1893 og var norges hovedkartserie frem til 1955.
Havnekart i målestokk 1:5000 - 1:25 000.
Historiske kart
Sjøkart i målestokk 1:50 000 - 1:100 000.
Kart over kommune
Kystkart i målestokk 1:75 000 - 1:350 000.
Kart i målestokk 1:1 000 000.
Kart i målestokk 1:2 000 000.
Kart i målestokk 1:5 000 000.
Kart i målestokk 1:50 000, også kalt N50 og M711.
Kart i målestokk 1:500 000.
Opplevelseskart.
Overseilingskart 1:600 000 - 10 000 000.
Gammel kartserie med rektangulære kart i målestokk 1:100 000.
Kart fra Statens vegvesen.
Teknisk detaljekart
Kart i Turkartserien.
Brukes dersom man ikke har eller vet kartdokumentasjonen.
Vegkartserien.
Økonomisk kartverk i målestokken 1:10 000. Økonomisk kartverk, ofte kalt ØK, er en utgått kartserie særlig benyttet til arealplanlegging og ved eiendomsforvaltning. Økonomisk hovedkartserie hadde målestokk 1:5000, 1:10 000 og 1: 20 000 og dekket ca. 50 % av fastlandsnorge med 32 000 kartblad. Kartleggingen kom i stand ved at Stortinget vedtok Landsplan for økonomisk kartverk i 1964. Førstegangskartleggingen var endelig avsluttet i 2002.
Økonomisk kartverk i målestokken 1:20 000. Økonomisk kartverk, ofte kalt ØK, er en utgått kartserie særlig benyttet til arealplanlegging og ved eiendomsforvaltning. Økonomisk hovedkartserie hadde målestokk 1:5000, 1:10 000 og 1: 20 000 og dekket ca. 50 % av fastlandsnorge med 32 000 kartblad. Kartleggingen kom i stand ved at Stortinget vedtok Landsplan for økonomisk kartverk i 1964. Førstegangskartleggingen var endelig avsluttet i 2002.
Økonomisk kartverk i målestokken 1:5000. Økonomisk kartverk, ofte kalt ØK, er en utgått kartserie særlig benyttet til arealplanlegging og ved eiendomsforvaltning. Økonomisk hovedkartserie hadde målestokk 1:5000, 1:10 000 og 1: 20 000 og dekket ca. 50 % av fastlandsnorge med 32 000 kartblad. Kartleggingen kom i stand ved at Stortinget vedtok Landsplan for økonomisk kartverk i 1964. Førstegangskartleggingen var endelig avsluttet i 2002.
Skal antakeligvis ikke brukes (er ikke i bruk i modellen for øyeblikket) til annet enn konverteringen.
Skal antakeligvis ikke brukes (er ikke i bruk i modellen for øyeblikket) til annet enn konverteringen.
Statens kartverk
Statens vegvesen
Kommune
Fylkeskommune
Annen
Norges geografiske oppmåling / Noregs geografiske oppmåling
Statens kartverk - Sjødivisjonen
Friluftsrådet
Systemet tar høyde for at man i noen språk bøyer stedsnavn etter kasus og da deles stedsnavnet opp i funksjonstilegg og kjernenavn.
Løst tillegg som beskriver bruk eller funksjon av hovedelementet. Eksempel: - kirke, - brygge, - bru, - tunnelen.
funksjonstillegg
Kasusen nominativ er påkrevd og defaultverdi ved registrering. Det er behov for å registrere skrivemåter i to kasus: Nominativ (oppslagsform) og genitiv. Dette er fordi kjernenavnet bøyes i forbindelse med funksjonstillegg som <i>kommune</i>, <i>kirke</i>, <i>skole</i>,<i> bru</i>, osv...
kasusTilKjernenavn
Selve stedsnavnet, uten tillegg. I navnet Lille Rud er det Rud som er kjernenavnet, Lille er variasjonstillegget. "Bålerud brygge" består av kjernenavnet "Bålerud" og funksjonstillegget "brygge".
kjernenavn
Dato for siste oppdatering av kasus for skrivemåte.
oppdateringsdato
Dato for første registrering.
registreringsdato
Løst tillegg som vanligvis står foran kjernenavnet. Beskriver vanligvis retning eller størrelse, f.eks. Østre -, Nedre -, Store-.
variasjonstillegg
Kodeliste for kasus
Kodeliste for kasus
Kasusform som subjektet og predikativet står i. Kasusformen brukes i registeret for samiske språk og kvensk når navnet ikke har noe funksjonstillegg, og er i denne sammenheng disse språkenes nevneform.
Nevneform er ingen kasus, men brukes på norske stedsnavn. Når stedsnavnet står alene, bøyes ikke lenger navnet <b>i norsk</b>. Fra gammelt av har norske stedsnavn òg hatt sine kasusformer. Det er nominativs- og akkusativformer (men også dativ- og genitivsformer) som har samla seg til (eller stivna i) én gjeldende form’; <i>nevneforma</i>. I norsk forekommer kasus bare i historisk sammenheng og i stivna ’fullnavn’ .
Kasusform som markerer eiendomsforhold el. samhørighet, eieform. Kasusformen brukes i registeret for samiske språk og kvensk når navnet<font color="#1f497d"> </font><font color="#0f0f0f">har et funksjonstillegg,</font> som for eksempel ’Guovdageainnu suohkan’ .
I nordsamisk har genitiv og akkusativ falt sammen til ett kasus
Illativ er et av seks lokative kasus, og har betydningen «inn i»
Elativ er et lokativ kasus som betyr «ut av».
Lokativ er en kasus som indikerer lokalisasjon.
Allativ betegner det som noen ting kommer til eller som noe legges på.
Adessivav er en av de lokative kasusene med den grunnleggende betydningen «på»
Ablativs grunnbetydning betegner en bevegelse opp og bort fra.
Selvstendig objekt som kan pekes til fra flere steder, og skal vise kommunen(e) det registrerte stedet er i. Denne skal ikke brukes for navnetypen "Kommune".
Kommunenummer er nummer for å identifisere kommunerer og er et firesifret nummer (eks.: 0101) som er unikt for hver kommune i Norge
KOMMUNENUMMER
Navnet på kommunen, navnet vises på flere språk dersom kommunen er flerspråklig.
kommunenavn
Fylkesnummer er definerte identifikasjonskoder for norske fylker og to territorier (Svalbard og Jan Mayen)
FYLKESNR
Navnet på fylket, navnet vises på flere språk med riktig rekkefølge på spårkene dersom fylket er flerspråklig.
fylkesnavn
nummerering av kommuner i henhold til Statistisk sentralbyrå sin offisielle liste samt et utvalg av utgåtte numre
Merknad: Det presiseres at kommune alltid skal ha 4 sifre, dvs. eventuelt med ledende null. Kommune benyttes for kopling mot en rekke andre registre som også benytter 4 sifre.
Merknad 2: Modelleringsverktøyet Enterprise Architect håndterer ikke samiske tegn eller tankestrek. Det betyr at det vil forekomme avvik mellom definisjonene i denne lista i SOSI modellregister og definisjonene i offisielt standarddokument.
KOMMUNENUMMER
nummerering av kommuner i henhold til Statistisk sentralbyrå sin offisielle liste samt et utvalg av utgåtte numre
Merknad: Det presiseres at kommune alltid skal ha 4 sifre, dvs. eventuelt med ledende null. Kommune benyttes for kopling mot en rekke andre registre som også benytter 4 sifre.
Merknad 2: Modelleringsverktøyet Enterprise Architect håndterer ikke samiske tegn eller tankestrek. Det betyr at det vil forekomme avvik mellom definisjonene i denne lista i SOSI modellregister og definisjonene i offisielt standarddokument.
KOMMUNENUMMER
Halden
Sarpsborg (utgått)
Fredrikstad (utgått)
Moss
Sarpsborg
Fredrikstad
Hvaler
Borge (utgått)
Varteig (utgått)
Skjeberg (utgått)
Aremark
Marker
Rømskog
Trøgstad
Spydeberg
Askim
Eidsberg
Skiptvet
Rakkestad
Tune (utgått)
Rolvsøy (utgått)
Kråkerøy (utgått)
Onsøy (utgått)
Råde
Rygge
Våler i Østfold
Hobøl
Vestby
Ski
Ås
Frogn
Nesodden
Oppegård
Bærum
Asker
Aurskog-Høland
Sørum
Fet
Rælingen
Enebakk
Lørenskog
Skedsmo
Nittedal
Gjerdrum
Ullensaker
Nes i Akershus
Eidsvoll
Nannestad
Hurdal
Oslo
Hamar (utgått)
Kongsvinger
Hamar
Ringsaker
Vang (utgått)
Løten
Stange
Nord-Odal
Sør-Odal
Eidskog
Grue
Åsnes
Våler i Hedmark
Elverum
Trysil
Åmot
Stor-Elvdal
Rendalen
Engerdal
Tolga
Tynset
Alvdal
Folldal
Os i Hedmark
Lillehammer
Gjøvik
Dovre
Lesja
Skjåk
Lom
Vågå
Nord-Fron
Sel
Sør-Fron
Ringebu
Øyer
Gausdal
Østre Toten
Vestre Toten
Jevnaker
Lunner
Gran
Søndre Land
Nordre Land
Sør-Aurdal
Etnedal
Nord-Aurdal
Vestre Slidre
Øystre Slidre
Vang
Drammen
Kongsberg
Ringerike
Hole
Flå
Nes i Buskerud
Gol
Hemsedal
Ål
Hol
Sigdal
Krødsherad
Modum
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Røyken
Hurum
Flesberg
Rollag
Nore og Uvdal
Horten
Holmestrand
Horten (utgått)
Tønsberg
Tønsberg (utgått)
Sandefjord (utgått)
Larvik (utgått)
Stavern (utgått)
Larvik
Sandefjord
Svelvik
Sande i Vestfold
Hof
Re
Borre (utgått)
Ramnes (utgått)
Andebu (utgått)
Stokke (utgått)
Sem (utgått)
Nøtterøy
Tjøme
Tjølling (utgått)
Brunlanes (utgått)
Hedrum (utgått)
Lardal
Porsgrunn
Skien
Notodden
Siljan
Bamble
Kragerø
Drangedal
Nome
Bø i Telemark
Sauherad
Tinn
Hjartdal
Seljord
Kviteseid
Nissedal
Fyresdal
Tokke
Vinje
Risør
Arendal (utgått)
Grimstad
Arendal
Gjerstad
Vegårshei
Tvedestrand
Moland (utgått)
Froland
Øyestad (utgått)
Tromøy (utgått)
Hisøy (utgått)
Lillesand
Birkenes
Åmli
Iveland
Evje og Hornnes
Bygland
Valle
Bykle
Kristiansand
Mandal
Farsund
Flekkefjord
Vennesla
Songdalen
Søgne
Marnardal
Åseral
Audnedal
Lindesnes
Lyngdal
Hægebostad
Kvinesdal
Sirdal
Eigersund
Sandnes
Stavanger
Haugesund
Sokndal
Lund
Bjerkreim
Hå
Klepp
Time
Gjesdal
Sola
Randaberg
Forsand
Strand
Hjelmeland
Suldal
Sauda
Finnøy
Rennesøy
Kvitsøy
Bokn
Tysvær
Karmøy
Utsira
Vindafjord ((utgått)
Ølen (utgått)
Vindafjord
Bergen
Etne
Ølen (utgått)
Sveio
Bømlo
Stord
Fitjar
Tysnes
Kvinnherad
Jondal
Odda
Ullensvang
Eidfjord
Ulvik
Granvin
Voss
Kvam
Fusa
Samnanger
Os i Hordaland
Austevoll
Sund
Fjell
Askøy
Vaksdal
Modalen
Osterøy
Meland
Øygarden
Radøy
Lindås
Austrheim
Fedje
Masfjorden
Flora
Gulen
Solund
Hyllestad
Høyanger
Vik
Balestrand
Leikanger
Sogndal
Aurland
Lærdal
Årdal
Luster
Askvoll
Fjaler
Gaular
Jølster
Førde
Naustdal
Bremanger
Vågsøy
Selje
Eid
Hornindal
Gloppen
Stryn
Molde
Ålesund
Kristiansund
Vanylven
Sande i Møre og Romsdal
Herøy i Møre og Romsdal
Ulstein
Hareid
Volda
Ørsta
Ørskog
Norddal
Stranda
Stordal
Sykkylven
Skodje
Sula
Giske
Haram
Vestnes
Rauma
Nesset
Midsund
Sandøy
Aukra
Fræna
Eide
Averøy
Gjemnes
Tingvoll
Sunndal
Surnadal
Rindal
Aure (utgått)
Halsa
Tustna (utgått)
Smøla
Aure
Trondheim
Hemne
Snillfjord
Hitra
Frøya
Ørland
Agdenes
Rissa
Bjugn
Åfjord
Roan
Osen
Oppdal
Rennebu
Meldal
Orkdal
Røros
Holtålen
Midtre Gauldal
Melhus
Skaun
Klæbu
Malvik
Selbu
Tydal
Steinkjer
Namsos
Meråker
Stjørdal
Frosta
Leksvik
Levanger
Verdal
Mosvik (utgått)
Verran
Namdalseid
Inderøy (utgått)
Snåase – Snåsa
Lierne
Raarvihke – Røyrvik
Namsskogan
Grong
Høylandet
Overhalla
Fosnes
Flatanger
Vikna
Nærøy
Leka
Inderøy
Bodø
Narvik
Bindal
Sømna
Brønnøy
Vega
Vevelstad
Herøy i Nordland
Alstahaug
Leirfjord
Vefsn
Grane
Hattfjelldal
Dønna
Nesna
Hemnes
Rana
Lurøy
Træna
Rødøy
Meløy
Gildeskål
Beiarn
Saltdal
Fauske – Fuossko
Skjerstad (utgått)
Sørfold
Steigen
Hamarøy – Hábmer
Divtasvuodna – Tysfjord
Lødingen
Tjeldsund
Evenes
Ballangen
Røst
Værøy
Flakstad
Vestvågøy
Vågan
Hadsel
Bø i Nordland
Øksnes
Sortland
Andøy
Moskenes
Harstad (utgått)
Tromsø
Harstad
Kvæfjord
Skånland
Bjarkøy (utgått)
Ibestad
Gratangen
Loabák – Lavangen
Bardu
Salangen
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Storfjord – Omasvuotna – Omasvuono
Gáivuotna – Kåfjord – Kaivuono
Skjervøy
Nordreisa
Kvænangen
Hammerfest (utgått)
Vardø
Vadsø
Hammerfest
Guovdageaidnu – Kautokeino
Alta
Loppa
Hasvik
Sørøysund (utgått)
Kvalsund
Måsøy
Nordkapp
Porsanger – Porsáŋgu – Porsanki
Kárášjohka – Karasjok
Lebesby
Gamvik
Berlevåg
Deatnu – Tana
Unjárga – Nesseby
Båtsfjord
Sør-Varanger
Spitsbergen
Bjørnøya
Hopen
Jan Mayen
Sokkelen sør for 62 grader Nord
Sokkelen nord for 62 grader Nord
Landkoder, subsett av<b> ISO 3166-1 alpha-2</b> som kun inneholder de landkodene som vi har bruk for for å konvertere SSR til SSR 2.0. Etter produksjonsetting utvides kodelista ved behov.
Merk: XZ - "Internasjonalt farvann" og ZZ "Uspesifisert" er brukerdefinerte koder (tillatt etter ISO-beskrivelsen). Det vil si at koden ikke har noen bestemt betydning i ISO-kodelista, og vår kodeliste må være tilgjengelig for at eksterne parter kan tolke vår bruk av kodeverdiene.
Landkoder, subsett av<b> ISO 3166-1 alpha-2</b> som kun inneholder de landkodene som vi har bruk for for å konvertere SSR til SSR 2.0. Etter produksjonsetting utvides kodelista ved behov.
Merk: XZ - "Internasjonalt farvann" og ZZ "Uspesifisert" er brukerdefinerte koder (tillatt etter ISO-beskrivelsen). Det vil si at koden ikke har noen bestemt betydning i ISO-kodelista, og vår kodeliste må være tilgjengelig for at eksterne parter kan tolke vår bruk av kodeverdiene.
Norge
Danmark
Sverige
Finland
Island
Grønland
Russland
Storbritannia
Tyskland
Svalbard og Jan Mayen
Færøyene
Brukerdefinert
Brukerdefinert
Lokale innsamlinger skal brukes i forbindelse med konverteringen av dagens lokale innsamlinger i SSR (for eksempel Bykle-forslagene). Det skal også være mulig for historielag å legge inn skrivemåter som "Lokal innsamling" dersom de ikke ønsker redigeringstilgang eller eierskap i etterkant av registreringen.
Datoen da skrivemåten ble reistrert av innsamleren. Er opsjonell siden vi ikke kan vite dato under konvertering.
kildedato
Tekststreng. Navn på prosjekt/innsamler. For eksempel vil "Bykle" stå som innsamler for forslagene fra det lokale historielaget som allerede har lagt inn <i>Foreslåtte</i> skrivemåter i eksisterende SSR.
innsamler
Tekstfelt for opplysninger fra den lokale innsamlingen.
beskrivelse
Saksgang/statuser finnes i modellen "Diagrammer" i Perforce (stedsnavnDok/trunk/diagrammer)
Saksgang/statuser finnes i modellen "Diagrammer" i Perforce (stedsnavnDok/trunk/diagrammer)
Skrivemåten av stedsnavnet er vedtatt fordi den har vedtak eller er godkjent i en annen funksjon.
Skrivemåten av stedsnavnet er bestemt ved vedtak.
Hvis vedtaksmyndigheten står ved sitt valg av skrivemåte i klagesaken blir saken sendt videre til klagenemnda. De kan (men trenger ikke) innhente høringsuttalelser fra Språkrådet, Sametinget og departement.
Det er kommet inn klage på vedtak for stedsnavnet, der vedtaket er iverksatt. Det er ikke fremsatt ønske om at vedtaket trekkes tilbake i klageperioden, eller slikt ønske er ikke tatt til følge av vedtaksmyndigheten.
Det er kommet inn klage på vedtak for stedsnavnet, der vedtaket er iverksatt. Det er fremsatt ønske om at vedtaket trekkes tilbake i klageperioden, og ønsket er tatt til følge av vedtaksmyndigheten.
Registrering av stedsnavn som ikke skal behandles etter lov om stadnamn, der det altså ikke kan reises navnesak og følgelig navnesakstatus ikke er relevant.
Stedsnavnets skrivemåter registreres med status Privat eller Internasjonal.
Registrering av stedsnavn som er bestemt av navnemyndighet, f.eks. kommunen ved behandling etter matrikkelloven. Ikke alle navnetyper kan behandles på denne måten, det mest aktuelle er adressenavn.
Det er reist navnesak for stedsnavnet etter lov om stadnamn, herunder navnesak reist på bakgrunn av klage på normering av stedsnavn etter samlevedtak.
Stedsnavnet har blitt normert i et samlevedtak, jf. forskrift om skrivemåten av stadnamn § 8, femte ledd.
Samlevedtak kreves trukket tilbake i forbindelse med at navnesak reises for stedsnavnet på bakgrunn av klage på normering av stedsnavn etter samlevedtak.
Stedsnavn som det ikke har vært gjennom noen form for saksgang.
Det er gjort vedtak for stedsnavnet etter lov om stadnamn, men iverksetting av vedtaket er utsatt til klagefristen er ute, jf. forskrift om skrivemåten av stadnamn § 12.
Kodene angir et hierarki stedsnavna i mellom, som sier noe om hvilket som blir brukt mest, like mye eller ikke er i bruk lengre.
Kodene angir et hierarki stedsnavna i mellom, som sier noe om hvilket som blir brukt mest, like mye eller ikke er i bruk lengre.
Verdien betyr at stedsnavnet er i større bruk enn andre navn for samme sted innenfor en språkform.
Brukes der det ikke kan fastslås at ett av to eller flere forskjellige navn har større bruksverdi enn andre.
Brukes der ett av to forskjellige navn har mindre bruksverdi enn det andre stedsnavnet, som vurderes som hovednavnet.
Brukes der stedsnavnet ikke er i bruk lenger og dermed ikke er aktuell å vurdere i en navnesak.
Brukes der stedsnavnet har vært registrert på feil sted.
Avslått etter §3 eller valg av adressenavn.
<b>Opplysning</b> skal brukes når vi får henvendelser om skrivemåter fra privatpersoner, organisasjoner, etater el.
Tekststrengen <b>informant</b> kan være for eksempel Ole Olsen, Rakkestad kommune, Nygårdsparkens venner el.
Datoen da brevet, e-posten el. ble sendt til registerføreren.
kildedato
Navn på personen, etaten, historielaget el.
informant
Opplysningene informanten kom med i henvendelsen.
tekst
Rekkefølgen for skrivemåten. Angir om det kun kjernenavn, eller rekkefølgen sammen med eventuelle tillegg
Rekkefølgen for skrivemåten. Angir om det kun kjernenavn, eller rekkefølgen sammen med eventuelle tillegg
Kun kjernenavnet.
Variasjonstillegget settes foran kjernenavnet.
Kjernenavnet settes foran variasjonstillegget.
Funksjonstillegget settes foran kjernenavnet.
Kjernenavnet settes foran funkjsonstillegget.
Variasjonstilegget settes først så kommer kjernenavnet og funksjonstillegget til slutt.
Variasjonstilegget settes først så kommer funksjonstilegget og kjernenavnet til slutt.
Kjernenavnet settes først så kommer variasjonstilegget og funksjonstilegget til slutt.
Kjernenavnet settes først så kommer funksjonstilegget og variasjonstilegget til slutt.
Funksjonstilegget settes først så kommer kjernenavnet og variasjonstilegget til slutt.
Funksjonstilegget settes først så kommer variasjonstilegget og kjernenavnet til slutt.
Her registreres en skrivemåte av stedsnavnet med opplysninger om status (godkjent/avslått/samlevedtak), anbefaling til offentlig bruk, løse tillegg, osv...
Kortformen av skrivemåten. Brukes i matrikkelen og andre relaterte systemer. Maks 22 tegn. Gjelder adressenavn og adressetilleggsnavn.
kortnavn
langform av alle skrivemåter avledet fra vanligste kasus for variasjonstillegg, kjernenavn og funksjonstillegg og med korrekt innbyrdes rekkefølge beskrevet i egenskapen rekkefølge.
langnavn
Dato for siste oppdatering av skrivemåten.
oppdateringsdato
Dato for første registrering.
registreringsdato
Stedsnummer, stedsnavnsnummer og skrivemåtenummer skal sammen utgjøre en såkalt tematisk id som brukes av registerførere som opplslagsnummer. Identifikatoren ligner litt på Gnr/Bnr/Fnr.
<b>Skrivemåtenummer</b> er et løpende nummer systemet gir skrivemåten som en identifikator. skrivemåtenummeret er kun unikt under ett stedsnavnsnummer og kan ikke brukes om igjen for dette stedsnavnet.
skrivemåtenummer
Henter gjeldende status (godkjent, vedtak, privat osv.) og prioritering for skrivemåten fra datatypen skrivemåtestatushistorikk, som er en aktiv historikk over statusendringer.
skrivemåtestatus
denne skrivemåten er prioritert
prioritertSkrivemåte
Kode som beskriver rekkefølgen av kjernenavnet og variasjons- og funksjonstillegget, f.eks. V-K-F, K-V-F.
rekkefølge
Hentes fra fraDato på Skrivemåtestatushistorikk. En gyldighetsdato som forteller når en status startet, f.eks. datoen for et vedtak.
statusdato
KasusForSkrivemåte må tilhøre en skrivemåte, og skrivemåten kan ha flere KasusForSkrivemåte, men aldir flere av den samme kasustypen.
kasuser
Ved samlevedtak blir det som regel opprettet en ny skrivemåte basert på normering av en eksisterende (godkjent) skrivemåte. Den normerte formen vil da ha skrivemåtestatus "Vedtatt navneledd", mens den skrivemåten som hadde status "Godkjent" før normeringen vil få skrivemåtestatusen "Avslått navneledd".
normertFra
Skrivemåten må ha minst en type dokumentasjon for å være lovlig i systemet.
Dokumentasjonen må tilhøre en skrivemåte.
dokumentasjon
skrivemåtestatus
skrivemåtestatus
Skrivemåte som er avslått etter behandling i navnesak.
Ved etterregistrering av godkjent skrivemåte der det er gjort vedtak, skal skrivemåten ha statusen Godkjent og deretter Avslått.
Stedsnavnet skal ikke brukes i offentlig sammenheng.
Godkjent skrivemåte med navneledd (ikke hele navnet) som er avslått gjennom samlevedtak.
Ved etterregistrering av godkjent skrivemåte der det finnes samlevedtak, skal skrivemåten ha statusen Godkjent og deretter AvslåttNavneledd dersom skrivemåten ikke er i tråd med samlevedtaket.
Stedsnavnet skal ikke brukes i offentlig sammenheng.
Rene feil og misforståtte skrivemåter av et navn.
Stedsnavnet skal ikke brukes i offentlig sammenheng.
Dokumentert skrivemåte fra før 01.07.1991 fra offentlig utgitte kart eller dokument (matrikkel, offentlig brevveksling osv.).
Gjelder også ved forenklet saksgang når primærfunksjonen er godkjent.
Stedsnavnet kan brukes i offentlig sammenheng.
Historisk skrivemåte som ikke lenger er aktuell.
Stedsnavnet skal ikke brukes i offentlig sammenheng.
Brukes i områder utenfor der lov om stadnamn gjelder, og språk/språkform kan være så ymse.
Stedsnavnet kan brukes i offentlig sammenheng.
Navn på private objekter som hoteller, hytter, bedrifter. Utenfor
<i>lov om stadnamn</i>, eier av lokaliteten er ikke offentlig organ etter lovens §1 tredje ledd.
Stedsnavnet kan brukes i offentlig sammenheng.
Skrivemåte som er vedtatt etter Lov om stadnamn.
Gjelder også ved forenklet saksgang når primærfunksjonen er vedtatt.
Stedsnavnet skal alltid brukes i offentlig sammenheng.
Godkjent skrivemåte med navneledd (ikke hele navnet) som er vedtatt gjennom samlevedtak.
Ved etterregistrering av godkjent skrivemåte der det finnes samlevedtak, skal skrivemåten ha statusen Godkjent og deretter VedtattNavneledd dersom skrivemåten er i tråd med samlevedtaket.
Stedsnavnet kan brukes i offentlig sammenheng.
Alle skrivemåter som ikke har vært til behandling som navnesak etter lov om stadnamn, og som heller ikke kan defineres som godkjente.
Stedsnavnet skal ikke brukes i offentlig sammenheng.
Skrivemåte som er til behandling i navnesak etter lov om stadnamn, og som ikke kan defineres som godkjent.
Skal ikke brukes i offentlig sammenheng.
Kode for sortering av viktighet av stedsnavn, brukes til å vurdere om stedsnavnet skal vises i ulike målestokker og ved konflikt under visning.
Bokstavkode fra A til N der N er viktigste objekttype som tegnes først, mens A er de minst viktige som vises dersom det er plass.
sortering1Kode
Tall fra 1 til 99 som brukes til å sortere innefor sortering1kode, der 99 har høyest prioritet.
sortering2Kode
Alle store bokstaver fra og med A til og med N.
Alle store bokstaver fra og med A til og med N.
Minst viktige objekt tegnes til slutt vanligvis i små målestokker.
Viktigere enn A
Viktigere enn A og B
Viktigere enn C men mindre viktig enn E
Viktigere enn D men mindre viktig enn F
Viktigere enn E men mindre viktig enn G
Viktigere enn F men mindre viktig enn H
Viktigere enn G men mindre viktig enn I
Viktigere enn H men mindre viktig enn J
Viktigere enn I men mindre viktig enn K
Viktigere enn J men mindre viktig enn L
Viktigere enn K men mindre viktig enn M
Viktigere enn L men mindre viktig enn N
Høyest prioritet, de viktigste navnene, tegnes vanligvis fra små målestokker.
Tall fra og med 01 til og med 99.
Tall fra og med 01 til og med 99.
Minst viktig av de navnene med samme sorteringsbokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med 01 under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med 02 under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigere enn de med lavere nummer under samme bokstav i Sortering1Kode.
Viktigtse navn av de med samme sorteringsbokstav, har høyest prioritet.
Subsett av ISO 639-3 som inneholder trebokstavs-koder de språkene som trengs for å konvertere innholdet fra SSR. Kodelisten kan utvides ved behov etter produksjonssetting.
Subsett av ISO 639-3 som inneholder trebokstavs-koder de språkene som trengs for å konvertere innholdet fra SSR. Kodelisten kan utvides ved behov etter produksjonssetting.
Dansk
Tysk
Engelsk
Færøysk
Finsk
Kvensk
Fransk
Irsk
Islandsk
Grønlandsk
Lulesamisk
Nederlandsk
Nordsamisk
Norsk
Russisk
Svensk
Sørsamisk
Kodeliste som angir visningsrekkefølgen til stedsnavn på forskjellig språk.
<b>Det er de første fem verdiene i kodene (de norske språkene) som varierer mellom kodene</b>, ellers er det lik (alfabetisk i forhold til ISO-kodeverdien) rekkefølge på språkene som ikke er aktuelle for behandling etter lov om stadnamn.
Kodeliste som angir visningsrekkefølgen til stedsnavn på forskjellig språk.
<b>Det er de første fem verdiene i kodene (de norske språkene) som varierer mellom kodene</b>, ellers er det lik (alfabetisk i forhold til ISO-kodeverdien) rekkefølge på språkene som ikke er aktuelle for behandling etter lov om stadnamn.
Brukes i samisk forvaltningsområde, lulesamisk område der nordsamisk kan forekomme.
Brukes i samisk forvaltningsområde, lulesamisk område der sørsamisk kan forekomme.
Brukes i samisk forvaltningsområde, nordsamisk område.
Brukes i norsk forvaltingsområde, lulesamisk område der nordsamisk kan forekomme sammen med lulesamisk.
Brukes i norsk forvaltingsområde, lulesamisk område der sørdsamisk kan forekomme sammen med lulesamisk.
Brukes i norsk forvaltingsområde, nordsamisk område der lulesamisk kan forekomme sammen med nordsamisk.
Denne brukes også for steder utenfor fastlandet.
Brukes i norsk forvaltingsområde, sørsamisk område der lulesamisk kan forekomme sammen med sørsamisk.
Brukes i samisk forvaltningsområde, sørdsamisk område.
Brukes i samisk forvaltningsområde, dersom kvensk skal prioriteres over nordsamisk.
Brukes i norsk forvaltningsområde dersom kvensk skal prioriteres over norsk.
Brukes i norsk forvaltningsområde dersom skoltesamisk skal prioriteres over norsk.
Brukes i skoltesamisk forvaltningsområde dersom skoltesamisk skal prioriteres over nordsamisk.
Brukes i samisk forvaltningsområde dersom kvensk skal prioriteres over skoltesamisk.
Brukes i norsk forvaltningsområde dersom kvensk skal prioriteres over norsk.
Brukes i norsk forvaltingsområde, nordsamisk område der lulesamisk kan forekomme sammen med nordsamisk.
Brukes i norsk forvaltingsområde, lulesamisk område der nordsamisk kan forekomme sammen med lulesamisk.
Brukes i norsk forvaltingsområde, lulesamisk område der sørdsamisk kan forekomme sammen med lulesamisk.
Brukes i norsk forvaltingsområde, sørsamisk område der lulesamisk kan forekomme sammen med sørsamisk.
Brukes i samisk forvaltningsområde, nordsamisk område.
Brukes i samisk forvaltningsområde, lulesamisk område der nordsamisk kan forekomme.
Brukes i samisk forvaltningsområde, lulesamisk område der sørsamisk kan forekomme.
Brukes i samisk forvaltningsområde, sørdsamisk område.
Brukes i samisk forvaltningsområde, dersom kvensk skal prioriteres over samisk.
Brukes i norsk forvaltningsområde dersom kvensk skal prioriteres over norsk.
Sted inneholder all egenskapene som er felles for de ulike stedsnavnene (og deres skrivemåter) for en lokalitet, uavhengig av språk.
Med felles egenskaper menes posisjon, presentasjonsinformasjon, land, kommune, matrikkelnummer, navnetype, osv.
Hvilke land steder ligger i.
Tobokstavers kodeliste, subsett av ISO 3166-1 alpha-2.
land
Hovedgruppene følger i hovedsak Inspire "NamedPlaceTypeValue", men populatedPlace og building er samlet under bebyggelse og hydrography er delt mellom sjø og ferskvann.
http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/Stedsnavn/5.0/Navneobjekthovedgruppe
navneobjekthovedgruppe
Inndeling i kategorier under hver hovedgruppe.
http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/Stedsnavn/5.0/Navneobjektgruppe
navneobjektgruppe
Stedets navneobjekttype er en underinndeling av navneobjektgruppene som igjen er inndeling av navneobjekthovedgruppene.
http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/Stedsnavn/5.0/Navneobjekttype
navneobjekttype
Stedfesting av objektet med eller uten utstrekning. Flate, kurve, punkt eller punktsky.
Sorteringsegenskapene skal benyttes til å angi stedets viktighet i forskjellige målestokker (i forhold til andre stedsnavn).
sortering
Stedstatus forteller om stedet (navneobjektet) eksisterer, er historisk eller er planlagt.
stedstatus
Angir rekkefølgen av navn på forskjellige språk som skal vises på skilt og kart, jf. forskriften § 7 annet ledd.
språkprioritering
Her kan registerføreren legge inn opplysninger som er relevante for stedet.
tilleggsopplysninger
Stedsnummer, stedsnavnsnummer og skrivemåtenummer skal sammen utgjøre en såkalt tematisk id som brukes av registerførere som opplslagsnummer. Identifikatoren ligner litt på Gnr/Bnr/Fnr.
<b>Stedsnummeret</b> er et løpende nummer systemet gir stedet som en identifikator. Stedsnummeret er unikt og kan ikke brukes om igjen.
stedsnummer
Vedtaksmyndigheten er bestemt av loven og avhengig av navneobjekttype og geografisk beliggenhet.
vedtaksmyndighet
Stedets kommunetilknytning avhenger av stedets geografiske beligenhet og viser hvlke kommuner stedet ligger i.
kommune
Hvert sted må ha minst et stedsnavn, og et stedsnavn må tilhøre ett sted.
stedsnavn
Navn på stedet/området/objektet.
Her angir registerføreren hvilket språk (og eventuelt opphavsspråket), alfabetkode (styres av systemet), navnestatus, vedtaksmyndighet, primærfunksjon, osv...
Dersom språk er norsk/samisk/kvensk, er status <b>False </b>i Norge<b>, </b>altså endonymer. Navn på andre språk i Norge har <b>True, </b>altså eksonymer.
eksonym
Nåværende saksbehandlingsstatus for stedsnavnet og de tilhørende skrivemåtene.
navnesakstatus
Nåværende navnestatus (Hovednavn, sidenavn, undernavn, feilført eller historisk).
navnestatus
Dato for siste oppdatering av stedsnavnet.
oppdateringsdato
Default er at opphavsspråk settes til samme verdi som språk, men opphavsspråket kan være en annen enn skriftspråket.
opphavsspråk
Dato for første registrering.
registreringsdato
Angir hvilket språk stedsnavnet hører til, norsk, kvensk, nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk osv.
språk
Stedsnummer, stedsnavnsnummer og skrivemåtenummer skal sammen utgjøre en såkalt tematisk id som brukes av registerførere som opplslagsnummer. identifikatoren ligner litt på Gnr/Bnr/Fnr.
<b>Stedsnavnsnummer</b> er et løpende nummer (starter på 1) systemet gir stedsnavnet som en identifikator. stedsnavnsnummeret er kun unikt under ett stedsnummer og kan ikke brukes om igjen for dette stedet.
stedsnavnnummer
Her kan registerføreren legge inn opplysninger som er relevante for stedsnavnet.
tilleggsopplysninger
Hvert stedsnavn må ha minst en skrivemåte, og en skrivemåte må tilhøre ett stedsnavn.
skrivemåte
Lenke til primærfunksjonens id. Denne pekeren kan være nyttig i forbindelse med navnesaker:
http://www.lovdata.no/for/sf/ku/xu-20070601-0592.html
Forskrift om skrivemåten av stadnamn/2. Kommentar til lovteksten/Til § 4. Regler om skrivemåten/ avsnitt 4 & 5
primærfunksjon
Gruppetilhørighet brukes for å vise at et navngitt sted tilhører en gruppe/flertallsform. En gruppe vil si flere separate objekter som har et felles navn, og ikke deler av et stort sammenhengende objekt. Eksempel: "Nedre Damtjern" peker til "Damtjerna"/ "Lille Terneholmen" peker til "Terneholmene".
Denne pekeren bør ligge i Stedsnavn (og ikke i Sted) fordi flertallsnavnet/grupperingen kan variere fra språk til språk.
gruppetilhørighet
Kodeliste som gir status til Sted. Om det er f.eks. aktiv, relikt eller planlagt.
Kodeliste som gir status til Sted. Om det er f.eks. aktiv, relikt eller planlagt.
Objektet eksisterer.
Objektet eksisterer ikke lengre, men stedsnavnet kan fortsatt være i bruk.
Objektet eksisterer ikke ennå, men er planlagt. Denne statusen vil være aktuell ved for eksempel registrering av adressenavn for planlagte veier.
Objektet er feilaktig registrert.
Tilleggsopplysninger skal brukes for å legge inn informasjon som ikke regnes som dokumentasjon av en skrivemåte. Dette kan være navnefaglige opplysninger om stedsnavnet (uavhengig av skrivemåte), informasjon om selve stedet, historiske begivenheter knyttet til stedet, fotografier, malerier og lignende.
Lenke til opplysnnger som ligger utenfor registeret/databasen, for eksempel en nettside.
eksterneOpplysninger
Dato for siste oppdatering.
oppdateringsdato
Dato for første registrering.
registreringsdato
Her føres opplysninger som ikke er direkte knyttet til etymologi.
tekst
Viser hvilken type opplysning dette er. For eksempel kan en slik kode være "språkfaglig", som brukes når navneansvarlig ser behov for utdypende informasjon om et stedsnavns opphav.
tilleggsopplysningstype
Beskriver hva slags tilleggsopplysning dette er.
Beskriver hva slags tilleggsopplysning dette er.
Informasjon av språkfaglig karakter som tileggsopplysning til stedsnavnet.
Informasjom om historien til stedsnavnet eller stedet.
Tilleggsinformasjon om lokalitetenen som har betydning for stedsnavn.
Denne er brukt under konverteringen fra gammelt SSR for å overføre gnr/bnr/fnr for et utvalg av navneenhetene, basert på navneobjekttyper
Denne er brukt under konverteringen fra gammelt SSR for å overføre gateident fra SSR for navneenheter med navne(objekttype)kode "Adressenavn".
Navnesak
Merknadstekst konvertert fra SSR. Det er ikke mulig å registrere denne typen tilleggsopplysning i ny SSR.
Felt for å registrere adressekoden fra matrikkelen.
Liste over vedtaksmyndigheter for skrivemåten.
Liste over vedtaksmyndigheter for skrivemåten.
Avinor er vedtaksmyndighet for stedsnavnet.
Bispedømmerådet er vedtaksmyndighet for stedsnavn på stedet.
Departementet er vedtaksmyndighet for stedsnavn på stedet.
Direktoratet for naturforvaltning var vedtaksmyndighet for stedsnavnet før lovens endring i 2006.
Fylkeskommunen er vedtaksmyndighet for stedsnavn på stedet.
Jernbaneverket var vedtaksmyndighet når stedsnavnet ble vedtatt. Etter lovendring i 2006 har Kartverket vedtaksmyndighet på stedsnavn på stedet.
Klagenemnda for stedsnavnsaker
Kommunen er vedtaksmyndighet for stedsnavnet på stedet.
Kongen i statsråd har vedtatt stedsnavnet på stedet.
Kystverket var vedtaksmyndighet når stedsnavnet ble vedtatt. Etter lovendring i 2006 har Kartverket vedtaksmyndighet på stedsnavn på stedet.
Norges geologiske undersøkelse var vedtaksmyndighet når stedsnavnet ble vedtatt. Etter lovendring i 2006 har Kartverket vedtaksmyndighet på stedsnavn på stedet.
Polarinstituttet er vedtaksmyndighet for stedsnavn på stedet.
Posten var vedtaksmyndighet når stedsnavnet ble vedtatt. Etter lovendring i 2006 har Kartverket vedtaksmyndighet på stedsnavn på stedet.
Privat eier kan selv bestemme stedsnavnet på stedet.
Reindriftsforvaltningen var vedtaksmyndighet når stedsnavnet ble vedtatt. Etter lovendring i 2006 har Kartverket vedtaksmyndighet på stedsnavn på stedet.
Kartverket er vedtaksmyndighet for stedsnavn på stedet.
Statens vegvesen var vedtaksmyndighet når stedsnavnet ble vedtatt. Etter lovendring i 2006 har Kartverket vedtaksmyndighet på stedsnavn på stedet.
Statskog var vedtaksmyndighet når stedsnavnet ble vedtatt. Etter lovendring i 2006 har Kartverket vedtaksmyndighet på stedsnavn på stedet.
Utenfor lovens virkeområde
Skal brukes for å vise utstrekningen av et samlevedtak. Et gitt vedtaksområde kan brukes av flere samlevedtak.
Område er et slags navn for å lettere kunne søke opp vedtaksområdet og gjenbruke det i andre samlevedtak. Vedtaksområdene vil som regel være et administrativt område, jf. stedsnavnloven § 5 tredje ledd, men det kan ha blitt registrert gjort samlevdtak utover disse. I fremtiden kan man også se for seg en endring som gjør at det må vær mulig å gjøre samlevedtak med helt andre vedtaksområder enn kun innenfor et administrativt område.
område
Dato for siste oppdatering.
oppdatertdato
Geometri for vedtaksområde.
Dato for første registrering.
registrertdato